Ávarp við minningarsamkomu í Norræna húsinu.

Kære norske venner og andre gjester! Det er godt å få komme i Nordens hus her i dag for å minnes de mange som har mistet livet i Oslo og på Utöya i den uforståelige vold og terror som vi blev rammet av.. Dette angår oss alle! - Vi Islendinger sender våre varmeste hilsener til de familier som hardest er rammet og til hele norske folket. Vår biskop sender også sine varmeste hilsener til dere alle på vegne av Folkekirken.

De mange hundre unge som selv opplevde å bli jaktet på av drapsmannen og som så kameratene sine bli skutt og drept, trenger visserligen vår forbönn og all stötte som finns, samme gjelder offrenes familier og vennekretser. Vi minnes også offrene i Oslo sentrum og de pårörende der.

I denne situasjon virker alle ord fattige, de har begrenset værdi. Likevel behöver vi ordene for att sætte ord på våre fölelser, vise samhörighet, kjærlighet, tröst og omsorg til hverandre. Det er grunnen for att vi samles her i dag. Det var rörende å se bilder fra det store mötet som blev holdt på Rådhuspladsen siste mandag, 200.000 mennesker med blomster, viste samhörighet, solidaritet og kjærlighet. Dette sier mye om norske folket. Vi opplever at kjærligheten er sterkere enn hatet. Detter er budskapet som nu spres ut til andre land og nasjoner.

Kongen uttrykte det også på en fin måte når han sa: “Friheten er sterkere enn frykten”. Det er også godt å minnes ordene som ung jente sa efter tragedien på Utöya. - Hvis en person kan skade så mye med ondskap og hat, tenk hvor mye kærlighet vi alle kan vise sammen. I dag hörte jeg at roser er utsolgt i Oslo, det er intresant, men vi kan stole på at kjærligheten blir aldrig utsolgt. Ja, vi har kjent stor glede over et åbent og tryggt samfunn her i Norden, nå er vi rammet af vold og terror, hvordan kan dette skje? Spör vi. Det er så ufattelig vondt at samfunn og uskyldige mennesker rammes av blind vold.

Vi ber til Gud, at se til alle som er i sorg over å ha mistet noen av sine. Se til alle som er såret og de som sitter med påtrengende minner av det som nå har skjedd. Vi ber Gud om å gi oss styrke til å möte hverandre med tröst og nærhet, hjælp til å gi mot til å arbeide mot hat og terror, hjelp til å gå sammen gjennom alt dette onde og hatfulle på tvers av både religiöse og politiske skillelinjer.

Jeg har valgt en norsk salme for å gi dere i dag. Den er en av Svein Ellingsens sine salmer. Han blev i sin tid rammet av dyp sorg da han mistet sin lille datter. Hans salmer vitner om dyp insigt i sorgen, sorgarbeidet og troen:

Vær sterk min sjel, i denne tid, når du har tungt å bære. Hold ut i prövens stund og lid de dögn du går i lære. En dag til slutt blir mörket brutt av lyset fra Guds fremtid.

Gi håpet rom i denne tid hvor langt du enn er nede. Hos dem som taper i sin strid er Herren skjult til stede Ved Kristi verk skal du bli sterk og hvile i Guds fremtid.

Se, mörket blir din modningstid hold ut til natten vender. Se bort fra angst og indre slid du er i gode hender! Se, du er fri og lever i Guds löfterike fremtid.

Gud velsigne Norge og oss alle. - Takk.